Psykisk helse og rasering av rusfeltet.

Kjære leser,

De siste ukene har vært krevende på mange måter. Å skrive om situasjonen i helsevesenet, og spesielt om nedskjæringene i rusbehandlingen og i samfunnet generelt, føles nødvendig.

Med dette innlegget ønsker jeg å belyse den alvorlige situasjonen mange av våre pasienter, kolleger og pårørende står i. Jeg håper å gi en stemme til de som kanskje ikke blir hørt, og å oppmuntre flere til å stille spørsmål ved hva som skjer med helsetilbudene våre, og ikke minst med menneskene som blir direkte berørt av dette.

Hva slags samfunn er det vi lever i?

Helse Sør-Øst har tatt en avgjørelse som for oss ansatte, for pasientene og for samfunnet rett og slett er uforståelig. Beslutningen om å fjerne våre TSB-plasser (tverrfaglig spesialisert behandling) betyr at vi må legge ned 2 av 4 avdelinger ved arbeidsplassen vår – et sted hvor jeg har hatt gleden, ansvaret og stoltheten av å jobbe de siste ti årene. Dette betyr ikke bare en dramatisk nedbemanning, men også slutten på et avgjørende behandlingstilbud for mennesker som står midt i en kritisk kamp mot rus og psykiske lidelser, også kalt dobbeltdiagnoser og ROP- lidelser. Dette gjelder ikke bare vår institusjon, men 13 andre institusjoner også (Rusfeltets hovedorganisasjon, 2024).

Hvem prioriterer vi egentlig når HSØ sier at kvalitet var avgjørende?

Helse Sør-Øst hevder at avgjørelsen er basert på kvalitet (Helse Sør-Øst, 2024). Det viser seg således at HSØ har endret sine kriterier institusjonene må oppfylle for å bli med i konkurransen om anbudene. Her legges det frem at pris teller 60% og kvalitet 40% (Rusfeltets hovedorganisasjon, 2024). Dette viser at HSØ i realiteten prioriterer MINST kvalitet til de som trenger det mest, MINST støtte til rusfeltet, og MINST ivaretagelse av menneskeliv. Mennesker som er rammet av rus og psykiske lidelser står igjen uten den støtten de har behov for, på et tidspunkt hvor behovet aldri har vært større. 

Avgjørelsen virker kynisk og uten en reell forståelse for den virkeligheten vi lever i. Som helsepersonell har vi jobbet over år for å skape et trygt sted for våre pasienter – en arena der de får støtte til å håndtere problemer som spiseforstyrrelser, avhengighet, psykisk lidelse og rus. Hva skjer nå med pasientene som har fått bygge opp tillit til et sted, til mennesker og til behandlingen vi gir? Og hva skjer med de som står på ventelister, eller de som skal inn til behandling for første gang? Dette er en dyptgående krise for dem, men også for et helsevesen som svekkes bit for bit. HSØ hevder at alle pasienter som har behov for behandling i spesialisthelsetjenesten skal få det (Helse Sør-Øst, 2024). Hvordan kan dere da kutte ned på behandlingsplassene til pasienter i TSB lurer vi på? 

Hvor er media når alt dette skjer?

Nå er tiden for å skape en bred debatt om hvordan vi som samfunn forvalter de mest sårbare, men hvor er mediene? Hvor er vgnett, dagbladet, nrknyheter? Hvor er de kritiske spørsmålene rundt hvordan Helse Sør-Øst behandler noen av de mest utsatte menneskene i samfunnet vårt? Menneskeliv settes nå i fare, men den offentlige samtalen er nesten fraværende. Dersom media virkelig forstod hva som står på spill, ville vi sett større oppmerksomhet rundt denne saken, for avgjørelsene som nå tas, rammer ikke bare enkeltpersoner, men grunnmuren for vårt samfunnsomsorgssystem.

Det handler ikke bare om TSB. Hva skjer med barna våre når skolene legges ned?

Denne nedskjæringen stopper ikke ved våre TSB-avdelinger. Over hele landet er skoler truet med nedleggelse. Hva skjer med barna våre når grunnmuren for psykisk helse – fellesskapet i skolen – blir revet bort? 

“Barn og unges opplevelse av mestring, tilhørighet og læring styrker selvtilliten og den psykiske helsen. Skolen skal bidra til at elevene utvikler kunnskap, ferdigheter og holdninger for å kunne mestre livene sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet" (Helsedirektoratet, 2021). 

Når vi nå kutter i skolen, kutter vi i fremtidens psykiske helse. Vi må stille de vanskelige spørsmålene: Hva skjer med barna som ikke får et trygt og godt skoletilbud? Vil de bli fremtidens pasienter? De siste årene har det vært økning i kokainbruk blant unge (Lindin, 2023). Samtidig ser man i tillegg en økning av rusmiddelbruk blant unge med psykiske lidelser (Heradstveit O, Skogen JC, Hetland J, Stewart R and Hysing M, 2019). 

Hvordan kan vi forvente at psykisk helse i samfunnet skal styrkes når vi fjerner barnas viktigste sosiale arena? Vi vet at god psykisk helse starter tidlig, og at trygge skoler og trygge fellesskap spiller en nøkkelrolle i dette. Men hva skjer nå? Hva slags fremtid bygger vi? 

Rystende tall vi ikke kan ignorere: 693 selvmord og 363 narkotikautløste dødsfall i 2023.

Tallene taler for seg selv, men for meg gir de en dypere innsikt i hvorfor valget om å kutte i skoletilbudene, i rusfeltet og psykisk helse er så ufattelig farlig. I 2023 ble det registrert 693 selvmord i Norge (Folkehelseinstituttet, 2024). Samme år døde 363 mennesker av narkotikautløste dødsfall (overdosedødsfall) – det høyeste antallet siden 2001 (Folkehelseinstituttet, 2024). Hvem kan forsvare å redusere et kritisk behandlingstilbud og skoletilbudene når vi står midt i en helsekrise? Når vi allerede ser slike tall, hvordan kan vi da risikere at flere mennesker mister muligheten til hjelp? Er dette virkelig til «samfunnets beste»?

Nedbemanning – hva skjer med kompetansen vår nå?

Som tillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund står jeg nå overfor realiteten at over halvparten av våre sykepleiere mister jobbene sine. Dette gjelder ikke bare sykepleiere, men alle faggrupper ved institusjonen. Av omtrent 100 ansatte, må vi nedbemanne til rundt 40 årsverk. Alt kastes i luften. Kompetansen og erfaringen vi har bygget opp gjennom mange år, vil ikke eksistere lenger etter mars 2025 hvis HSØ får viljen sin. 

Spisskompetansen vi har utviklet for å jobbe med komplekse, sammensatte lidelser som spiseforstyrrelser og rusavhengighet, vil forsvinne. Hvor skal disse pasientene få hjelp nå? Hvilke institusjoner skal nå ta imot rusavhengige som trenger integrert behandling for samtidige diagnoser som spiseforstyrrelser, komplekse traumer eller autismespekter-lidelser? HSØ hevder at de vil sikre pasientene et likeverdig tilbud og en trygg overgang. Hvordan kan de stå for dette, når realiteten er at høyt spesialiserte tjenester kuttes bort? Forstå det den som kan.

Og hva med de pårørende?

Vi kan heller ikke glemme pårørende, både voksne og barn, som blir påvirket av disse beslutningene. Barn som vokser opp med foreldre i rus og med psykiske lidelser har allerede en tøff vei å gå, men nå blir usikkerheten, smerten og sårbarheten forsterket. Hvordan blir disse pårørende ivaretatt når tilbudene vi gir dem forsvinner? Dette skaper mer uro, flere utfordringer og flere personer som risikerer å falle gjennom systemet. Vi står her og ser på at samfunnets trygghetsnett sakte rives bort. Som pårørende til rusavhengighet og psykiske lidelser gjør dette ekstremt vondt å være vitne til. 

Hva slags samfunn bygger vi?

Regjeringen vår la nylig frem en ny ruspolitikk som hevder at den forebyggende innsatsen overfor barn og unge er særlig viktig når det kommer til å unngå tidlig bruk av rusmidler. I tillegg hevder regjeringen at samarbeidet med blant annet ideell sektor skal styrkes (Regjeringen, 2024).

Da spør jeg: Hva slags samfunn er det vi lever i? Når avgjørelser som å kutte i skoletilbud, rusfeltet og psykisk helse tas, uten respekt for konsekvensene de har for enkeltpersoner, familier og fremtidige generasjoner, hva er det egentlig vi bygger? Hvem blir prioritert? Hvem blir ivaretatt? 

Vi er på vei mot et samfunn der vi har MINST mulig hjelp til de som trenger det MEST. Der fellesskap forvitrer, grunnleggende sosiale strukturer forsvinner, og spisskompetanse forsvinner med et pennestrøk. Det som nå skjer er ikke et tegn på fremskritt, men på tilbakegang. For hver enkelt som mister hjelp, mister vi en del av det Norge som verdsetter å ta vare på sine. Til sammen vil 290 behandlingsplasser og 14 institusjoner avvikles innen mars 2025. Det er nesten 40% av behandlingsplassene HSØ leverer i dag. Samtidig kan opptil 400 ansatte miste jobben sin (Rusfeltets hovedorganisasjon, 2024).

Dette er ikke noe nytt. Helsenorge har holdt på slik i mange år når det gjelder ideelle og kommersielle organisasjoner. Det er systemet som må endres. Hvorfor bruke tid og penger på å bygge opp i det ene øyeblikket når det skal rives ned i det andre? Hva er hensikten og tanken bak dette?

Dette er ikke til beste for noen – det er en katastrofe.

---

Referanser

Folkehelseinstituttet. (2024, 31.oktober). Narkotikautløste dødsfall 2023. Folkehelseinstituttet. https://www.fhi.no/le/rusmidler-og-avhengighet/narkotikainorge/konsekvenser-av-narkotikabruk/narkotikautloste-dodsfall/?term= 

Helsedirektoratet (2017). Selvskading og selvmord - veiledende materiell for kommunene om forebygging (nettdokument). Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 27. april 2021, lest 03. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/selvskading-og-selvmord-veiledende-materiell-for-kommunene-om-forebygging

Helse Sør- Øst. (2024. 28. oktober). Stiller strengere krav til kvalitet. Helse Sør- Øst. https://www.helse-sorost.no/nyheter/stiller-strenge-krav-til-kvalitet/

Helse Sør- Øst. (2024. 28.oktober). Vil inngå avviklingsavtaler med institusjoner. Helse Sør- Øst. https://www.helse-sorost.no/nyheter/vil-innga-avviklingsavtaler-med-institusjoner/

Heradstveit O, Skogen JC, Hetland J, Stewart R and Hysing M (2019). Psychiatric Diagnoses Differ Considerably in Their Associations With Alcohol/Drug-Related Problems Among Adolescents. A Norwegian Population-Based Survey Linked With National Patient Registry Data. Front. Psychol. 10:1003. doi: 10.3389/fpsyg.2019.01003

Lindin, I. (2023, 09.februar). Er det flere ungdommer som bruker narkotika? Forskning.no. https://www.forskning.no/helse-narkotika-ntb/er-det-flere-ungdommer-som-bruker-narkotika/2153092

Regjeringen (2024. 02.november). – En ny ruspolitikk for trygghet, fellesskap og verdighet. Regjeringen.no https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/-en-ny-ruspolitikk-for-trygghet-fellesskap-og-verdighet/id3066515/?utm_source=www.regjeringen.no&utm_medium=rss&utm_campaign=Flere%C2%A0saker%20om%20temaet-2415244-ownerid463

Rusfeltets hovedorganisasjon. (2024, 3. november). Dramatisk - 14 institusjoner i fare for å måtte legge ned. Rusfeltets hovedorganisasjon. https://www.rusfeltet.no/arkiv/en-mork-dag-for-rusfeltet

Rusfeltets hovedorganisasjon. (2024, 3. november). En positiv helseminister - kommer det handling? Rusfeltets hovedorganisasjon. https://www.rusfeltet.no/arkiv/en-positiv-helseminister-kommer-det-handling?fbclid=IwY2xjawGR5L5leHRuA2FlbQIxMAABHSRHrV7LIK2oLK0Wtxu0cGaGScdCoZTZc_dTEHJ_tb9fM7prgJuIRsDdvQ_aem_9UQsYkK3urJbAZya5kbnyw

Stene-Larsen K, Øien-Ødegaard C, Straiton ML, Reneflot A, Zahl PH, Myklestad I, et al. Selvmord i Norge. I: Folkehelserapporten - Helsetilstanden i Norge (nettdokument). Oslo: Folkehelseinstituttet (2024. 25. september); lest (2024. 01.november). Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/he/folkehelserapporten/psykisk-helse/selvmord-i-norge/?term=